HERANDSHOLMENS HISTORIE
Herandsholmen er opprinnelig et gammelt Handels- Gjestgiver- og Tingsted i Hardanger fra den tiden det ikke fantes veier og biler og all ferdsel var på fjorden.
I 1754 fikk Carl Commerou et foreløpig gjestgiverbrev fra amtmann Cicignon. Kongelig bevilling til å opprette et gjestgiveri ble gitt i 1758. Men stedet har vært benyttet til overnatting for tilreisende lenge før den tid, ikke minst p.g.a. den meget sentrale, gode havnen som gjorde det lett for båter å traffikere inn og ut i all slags vær. Den tidligste eier av Herandsholmen man kjenner til, er Simon Holmen og man antar at han bodde her rundt ca. 1650. Kjernen av hovedhuset regner man er fra den tid.
På en glassrute fortsatt i kjøkkenet på hovedhuset finner man innskriften: «Sergeant Peder Olsen, Corporal Jens Ørn, Anno 1731». På en annen glassrute står det: «Meget vellærde og velærverdige magister Ole Gjerdrum 1731». Glassrutene er trolig laget av glassmester Bernhard Siebentopf, Bergen. Slike inngraverte glassruter med navn og årstall var det skikk og bruk for gjester å gi som gave mellom 1680 – 1750 ca.
I 1774 overtok Peter Harmens, bror til den kjente og velstående Bergens- kjøpmannen Hildebrann Harmens. Herandsholmen ble Tingsted for Jondal og Kvam i 1760 og og det var Tingsted her i vel 40 år. I den anledning ble det satt opp Tingstove. Tinget låg under Lysekloster. Handelen tok så smått til fra tidleg 1800, og Tingstova ble i den anledning gjort om til Krambu. Sivert Frimann hadde nå overtatt Gjestgiveriet, men drev hovedsaklig med jaktefart bl.a. til Portugal, med klippfisk fra Bergen og saltlast tilbake. I 1835 giftet han seg med Eli Sjursdtr. Rondestveit f. 1800 fra Ulvik. Sivert omkom på sjøen ved Skudesnes i 1845 bare 33 år gammel. Jakten hans var lastet med ovner fra Ulefoss som skulle selges i Bergen.
Sjur Torsteinsson Herandsholmen f.1805 overtok Herandsholmen i 1846 da han giftet seg med enken etter Sivert Frimann. Sjur T. Herandsholmen var en drivende dyktig forretningsmann og i hans tid blomstret handelen på Herandsholmen. Her var det handel lenge før det ble handel i Norheimsund og Øystese, og folk kom roende over fjorden til Herandsholmen for å kjøpe korn, salt, hamp, stry, lær, jern, spiker, tjære og lyse.
Sjur T. Herandsholmen hadde 2 jekter som gikk i fart mellom Herandsholmen og Bergen, der han handlet med kjøpmenn som Eche, Monclaire, Mohn, Heiberg m.fl. Tingstova ble gjort om til krambu tidlig på 1800-tallet. I tillegg drev han med kjøp og salg av fartøy og gårder og handel med sild i forbindelse med sildeføring. Han drev også stort med utlån av penger mot pant i fast eiendom, renten var vanligvis 4%. Sjur, som nå hadde vært enkemannn i 25 år, døde i 1897 som en svært velstående mann. Han testamenterte i alt ca 20 millioner kroner ( kroneverdi/ lønnsnivå/ kjøpekraft omregnet i 2003 – kroner) til disse kommunene; Kinsarvik, Ulvik, Østensø sogns kommune (i dag Kvam) og Jondal kommune. Sistnevnte fikk alene et beløp som i dag ville ha tilsvart ca.10 millioner kroner, inklusiv gjeld han ettergav kommunen. Dette resulterte blant annet i et nytt skolehus i Herand for folkeskolen og forsettelsesskolen (framhaldskole). Dåpsengelen som fortsatt henger i Jondal kirke er også en gave fra ham. På dødsleiet, lot Sjur det sende bud rundt til alle som skyldte ham penger; Hvis de ville komme og takke for det, skulle han stryke gjelden deres i bøkene sine. De fleste kom.
På den fredede gravstøtten til Sjur Herandsholmen ved Jondal kirke står det å lese: «Her hviler støvet af Sjur Herandsholmen».
Lars Storaas f.1847, farfar til nåværende eier, kjøpte eiendommen av Sjur T. Herandsholmen ( sin onkel ) i 1885. Sammenlignet med andre gårder som ble omsatt på denne tiden, var kjøpesummen svært høy. Lars Storaas var kjent som en utholdende og flink sjømann og en dyktig forretningsmann. Men han var også en mann med sterke og varme følelser, noe han kunne gi utrykk for både i poesi og prosa. Bl.a har han skrevet noen utrolig vakre kjærlighetsdikt til sin elskede hustru Agathe som han fikk 12 barn med. Hun døde i 1943, 88 år gammel.
Lars Storaas drev Nordlandsfart med store jekter og galeaser. Han kjøpte sild og saltet i tønner som ble videresolgt i Bergen. Likeledes kjøpte han fisk i Lofoten, saltet den i lasterommet på fartøyet og seilte til tørkeplass. Herandsholmen ble mye nyttet til tørking av fisk der det er fine svaberg på nordsiden av holmen. Denne klippfisken ble solgt i Bergen til eksportørene der. Lars Storaas og mannskapet hans reiste også til Østersjølandene med sildelaster, bl.a. til Riga.
Galeas MUNIN fra 1908, eid av Lars Storaas, Herandsholmen, se bilde.
Handelen på Herandsholmen varte frem til 1914. Da hadde tiden gått frå Herandsholmen som et senter i Hardangerfjorden. Rutebåter overtok og det ble handel mange steder. Lars Storaas var en meget samfunnsengasjert mann og var ordfører i Jondal kommune i flere perioder. Han var også Forliks- kommisær (megler). I Tantehuset hadde han ordførarkontoret sitt og inn forbi kontoret, er den store salen som tidvis ble benyttet til heradsstyremøter (kommunestyremøter).
Da Lars Storaas døde i 1925, 78 år gammel skrev avisen “Hardanger» redaksjonelt bl.a.: «Med Lars Storaas er ein av Ytre- Hardangers best kjende, mest nytta og betydelegaste menn gjengen bort. I det kommunale livet i Jondal har han vore meir nytta enn nokon annan. Det er vel ingen som har rodd så mange ganger dei to milene mellom Herand og Jondal fram og attende som han, ofte fleire gonger i veka. Men han var også ein kraftkar som ikkje tok det så nøgje med slit og ei våt trøye. Han var ein greid administrator som fekk sakene frå hand. Heradsstyremøta hans vart aldri lange og trøyttande. Tøving, formelt pirkeri, utsetjing og halve steg baud han imot. Han hadde eit praktisk skjønn, sikkert instinkt og gjorde seg snøgt opp sitt personlege standpunkt, og han venta det same av andre. Som gammal forretningsmann var han veltrena i økonomiske spørsmål og han styrde kommunens finanser med varsemd utan å vera knipen, men og utan å vera raus eller flott. Lars Storaas var ein hovdingsskikkelse å sjå, storvaksen og rank og rask like til den høge alderdom, han var også ein hovding i si bygd og ein heidersmann ut i fingergomane».
Torvald Storaas og hans kone Ragna, nåværende eiers foreldre, overtok Herandsholmen i 1940. Torvald drev med fraktfart på kysten og var mye hjemmefra. Men all den tid han hadde hjemme nyttet han til vedlikehold av eiendommen, særlig var han opptatt av at hustakene måtte være tette. Det er således mye ham å takke at alle husene fremdeles står i dag. Ragna var også en svært driftig dame og var den som satte i gang med utleievirksomhet på Herandsholmen.
Eldste sønn av Torvald Storaas, Torleiv Storaas, overtok eiendommen i 1974. Sammen med sin kone har han satt i gang en storstilt rehabilitering av husene de senere år. På en vellykket måte har de mestret å integrere moderne komfort med det opprinnelige og det kulturhistoriske. Torild som er levende engasjert i kulturminnevern, er hovedarkitekten bak alt interiør, samt en flott presentasjon av antikviteter tilhørende Herandsholmen også mye maritime antikviteter hun selv har restaurert i samråd med ekspertise på dette fagfeltet.
I dag fremstår husene på Herandsholmen som komfortable, verdige kulturhistoriske perler, der de ligger så vakkert til midt i hjertet av Hardangerfjorden.
COPYRIGHT
HERANDSHOLMEN/
Torild Kristina Storaas
KILDER
Gamle brev, gavebrev, dokument, Statsarkivet i Bergen og Riksarkivet i Oslo.
Alfred Storaas: “Herandsholmen” (eget forlag, 1)
